Kan det være at man i perioder er diagnosen sin?

Noe jeg har tenkt litt over. De sier jo at diagnosen ikke er deg, bare en del av deg og det beskriver hvordan du har det og hva du sliter med. Nå om dagen føler jeg at jeg er diagnosen panikkangst og «angst for alt mulig». Ofte må jeg skifte kanal, bytte serie/film fordi alt trigger. Alt bare trigger. Jeg har vel alltid være en litt engestelig og bekymret person, og må nok leve med det, for det er en del av meg. Men graden av det vil nok variere. Nå er det jo på topp og vel så det, full beredskap og alle alarmer går av en liten ting. Jeg er også veldig redd for at disse medisinene er noe jeg aldri vil komme ut av. Jeg ser nå hvor stor makt og plass de har, de får deg til å tro at du ikke kan leve uten. Nei, men kan ikke leve uten de stoffene de gir kropp og hjerne, men det finnes heldigvis andre måter å få i gang det. Akkurat nå er kroppen så vant til å få det i pilleform, så hjernen produserer ikke selv. Ikke rart man blir nevrotisk og deprimert når man skal av dette, og faktisk tror at disse pillene er noe man virkelig trenger. Jeg har virkelig fått respekt for denne typen preparater og hva den gjør med hode og kropp. Mitt største ønske nå er å klare å gå av de med tid og stunder. Respekt til alle som har klart det og som prøver! ❤

#psykiskhelse #minvirkelighet #minhverdag #november #bloggen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits